Barnehagebilder på nett
Bilder har ulike målgrupper og det er viktig å ikke blande disse målgruppene. For eksempel passer gjerne ikke bildet som er tatt for å skape pedagogisk refleksjon, som bilde på bursdagskalenderen. Det er også viktig å være bevisst på at bildene man tar ikke kommer i konflikt med barnas personvernrettigheter for eksempel ved å være for eksponerende. Dette vil gjelde for eksempel bilder fra stellesituasjoner. For å få bilder som passer til formålet man har med bildet, kan det være nyttig å reflektere over og planlegge fotograferingen i forkant. Dette er også nyttig slik at fotograferingssituasjon ikke blir forstyrrende for barnas aktivitet, slik at den den ødelegger det man faktisk ønsker å dokumentere. De fleste har nok opplevd å være vitne til en rollelek eller et samspill som fungerer kjempebra og som man ønsker å dokumentere. Men når man så kommer frem med kameraet opphører leken og alle barna stivner med flate smil.
Ved å samtykke til publisering av bilder med deres barn som motiv, har barnas foresatte vist at de har tillit til at personalet i barnehagen forvalter dette ansvaret til det beste for barnet. Bilder som publiseres på nett kan med et enkelt museklikk deles med hele verden både gjennom sosiale medier eller e-post. Ved å velge å trykke publiser åpner man opp for et større publikum enn det man gjerne hadde tenkt i utgangspunktet, og uten at man som ansatt i barnehagen kan påvirke dette i etterkant.
Barnehagens nettsider brukes som oftest for å gi foresatte og andre interesserte et innblikk i hverdagen i barnehagen. I tillegg brukes siden som et utstillingsvindu for å gi nye søkere et bilde på hva de kan forvente hvis deres barn skulle få plass i denne barnehagen. For å sikre barn og voksnes personvern, er det viktig å ha en gjennomtenkt og felles praksis som gjelder alle som tar bilder i barnehagen.
En ryddig og grei mÃ¥te Ã¥ skape barnehagens felles praksis for bildebruk pÃ¥, er for eksempel ved Ã¥ utarbeide egne generelle retningslinjer. Her kan det være nyttig at kommunen kommer med forslag til retningslinjer som den enkelte barnehage kan bygge videre pÃ¥ og gjøre til sine egne. Ved Ã¥ produsere et slikt felles dokument sørger man for at alle har de samme reglene Ã¥ forholde seg til, og man skaper mindre rom for egne tolkninger av hva som er greit, og hva som ikke bør forekomme. Retningslinjer bør ta utgangspunkt i overordnede styringsdokumenter som rammeplan for barnehager (Kunnskapsdepartementet 2006) og barnehageloven (Kunnskapsdepartementet 2005). I tillegg kan veiledere som for eksempel Datatilsynets rettleder om bilder av barn pÃ¥ nett «I beste mening» være nyttig. Eksempel pÃ¥ punkter som kan være relevante Ã¥ ta med i retningslinjene er hvordan man vil ivareta barnas personvern, hvordan man skal oppbevare bildene i etterkant, hvordan man kan tilrettelegge for Ã¥ minimere sjansen for misbruk av bilder som publiseres pÃ¥ nett (for eksempel ved Ã¥ legge disse ut med lav oppløsning som gjør bildene mindre anvendelige og ved sørge for at enkeltbarn ikke er identifiserbare pÃ¥ bildene).
For å kunne ta i bruk retningslinjer og være sikre på at disse blir respektert og benyttet i organisasjonen, er det vesentlig å ta med utøverne i utformingen av retningslinjene. Her vil det kunne være nyttig å skape forum der man i første omgang tar utgangspunkt i en fagtekst eller eksisterende lovverk og skaper diskusjon rundt dette. På denne måten vil man kunne etablere en felles forståelse for temaet og utgangspunktet for det videre arbeidet. Ved å diskutere tema, og kjenne på egne meninger og etiske vurderinger, får man eierskap til retningslinjene.
Det er også viktig å vise til den praktiske delen av jobben og hvordan man kan løse etablert praksis på en annen måte uten at det går utover resultatet. For eksempel kan det være utfordrende å ikke publisere bilder som identifiserer enkeltbarn. Da kan det være nyttig å sammen tenke gjennom hvordan man på en best mulig måte kan få vist frem motivet uten at man går på tvers av barnas personvern. Her kan det også være nyttig å se til andre barnehager som allerede har etablert praksis på dette området for å få ideer og innspill til hvordan man kan videreutvikle praksisen i egen virksomhet. Ved at alle involverte får mulighet til å bidra og skape sitt eget eierforhold til temaet øker man sjansene for suksess betraktelig.
Et forslag for retningslinjer for barnehagen kan være Time kommunes Rettleiar for biletbruk.
Denne artikkelen er skrevet av Anja G̴sland, pedagogisk IKT konsulent i Time kommune og basert p̴ masteroppgaven; Kunnskap, ferdigheter og holdninger Рdigital kompetanse og bildebruk i barnehagen.
